Dag for dag

I og med at turen starter kl 08:30 på morgenen dag 1 vil det være naturlig at deltagere som kommer langveisfra, ankommer Alta dagen før. Du kan bo hos oss i våre Aurora Canvas Domes (2-3 sengeplasser i hver) eller GLØD Boutique Apartment (4 sengeplasser) – gi oss i såfall beskjed når du booker skituren. Alta har forøvrig en rekke alternative overnattingssteder.

Kl 15:00 dagen før avgang (dag 0) avholdes et planleggingsmøte på GLØD Headquarters der vi blant annet ser på kart og rute, gjennomgår turplan, værmelding og lignende. Kontroll av utstyr og eventuell supplering. Skal du leie utstyr vil dette bli utlevert her.

Hvis ønskelig kan middag bestilles hos oss denne kvelden.

Dag 1 (første dag på ski) Alta Canyon og Jotka

Ski, pulker, bikkjer og utstyr pakkes i tilhengeren og vi transporteres til Øvre Stilla, øverst i Tverrelvdalen. Her starter skituren som denne første dagen i all hovedsak vil være usporet. Etappen er på om lag 15 kilometer med start nede i fjellbjørkeskogen og avslutning ved Jotka Fjellstue. Vi tar retning vestover og etter om lag åtte kilometer kommer vi ut på kanten av Alta Canyon. Utsikten er overveldende og nederst i canyonen kan vi se den islagte Altaelva slynge seg mot nord. Etter å ha tatt mange flotte bilder, dreier vi nå rett mot sør og spiser etterhvert medbragt lunsj, helst lunt og solfylt i fjellbjørkeskogen (husk å smøre den på hotellet eller der du bor, og å fylle termosen).

Vel framme på Jotka Fjellstue venter vertskapet, Steinar og Lisa. Jotka Fjellstue er kjent som sjekkpunkt både under Finnmarksløpet, og terrengsykkelrittet Offroad Finnmark

Etter badstua får vi servert fantastisk middag og dessert.

Dag 2 (Jotka – Mollisjok)

Etter frokost følger turens lengste etappe, 29 km. Med unntak av et par stigninger i starten, med dertilhørende nedkjøringer, er denne etappen forholdsvis flat. Vi følger deler av Finnmarksløptraseen og krysser Iesjavri, Finnmarks største innsjø, og avslutter dagen etter nesten tre mil på ski, på Mollisjok Fjellstue. Vi er nå midt inne i kjernen av Finnmarksvidda, i villmarka.

Dag 3 (Mollisjok – Ravnastua)

I dag krysser vi ”hundevidda”. Kjent og fryktet av Finnmarksløpsdeltagerne, som er slitne etter lite søvn og over 800 kilometer på hundesleden. Terrenget stiger de første kilometrene og vi er nå på toppen av østvidda. Områdene er eksponert for vær og vind og vi må være forberdet på det. På slutten av dagen bærer det noe nedover igjen, mot den skogkledte dalen der vi etter en dagsmarsj på omlag 23 kilometer er fremme på Ravnastua. På Ravnastua treffer vi Oskar og koser oss i hans selskap, gjerne akkompagnert av trekkspillmusikk, hvis Oskar får fart på dragspelet!

Dag 4 (Ravnastua – Assebakte (Karasjok)

Siste etappe er omlag 14 km, hovedsakelig gjennom fjellbjørkeskogen, og med en feiende flott nedkjøring, på nesten fem kilometer til slutt. Her blir vi møtt av den frodige Karasjokdalen. Vi er nå ved Assebahkte, noen få kilometer vest for Karasjok sentrum. Her blir vi hentet og fraktet tilbake til Alta.

Vi tar sikte på å være i Alta og GLØD headquarters ca kl 16:00 hvor deltagerne kan dusje og ta badstue. Det vil også mulig å rekke fly sørover etter kl 17:30.

For de som ikke har det så travelt kan vi legge opp til felles middag i Alta (ikke inkludert), for å runde av turen på et skikkelig vis. Vi bistår med å ordne overnatting i Alta for de det gjelder.

Datoer 2025

Mars
21 – 24
28 – 31 (start i Karasjok)

April
3 – 6 (start i Karasjok)
11 – 14
25 – 28

Pris kr 14 700,-

Minimum 5 deltagere

Prisen inkluderer alle overnattinger på fjellstuene, og transport. Dessuten villmarksguide, support ved hjelp av polarhunder og sikkerhetsutstyr som satellittelefon og GPS, samt fellesutstyr som telt/vindsekk og kokeutstyr. Dusj og badstue på GLØD Headquarters etter turen.

Inkluderer også all servering fra lunsj dag 1, t.o.m. lunsj dag 4, samt suppe og brød under infomøtet dag 0.

Hvis ønskelig kan den enkelte oppgradere til oppredd seng og badstue før middag. Det skal likevel understrekes at Mollisjok og Ravnastua gjerne bruker engangs-sengetøy og det er ikke helt det samme.

På denne turen bærer du dagstursekk der det må være plass til alt du kan få bruk for i løpet av dagen. (Utstyr som dunjakke, ekstra votter/lue, sitte/liggeunderlag, fotoutstyr, skismurning etc, dessuten dagens lunsj, snacks og termos).

Sekken bør således være minimum 35-50 liter

I tillegg kan du pakke en liten, vanntett bag med øvrig utstyr. Max 5 kg pp som bikkjene tar i pulken.

UTSTYRSLISTE

Pulk med drag (GLØD)
Hund (GLØD)
Primus (GLØD)
Kokekar (GLØD)
Bensin (GLØD)
GPS og satellittelefon (GLØD/Privat)
Vindsekk/telt (GLØD)
Satellittelefon (GLØD)

Skiutstyr
Fjellski/turski (kan leies)
Skistaver (kan leies)
Sko (kan leies)
Skismurning (GLØD kan supplere)
Kortfeller

Bekledning
Vindtett jakke med hette
Vindtett bukse
Lue
Skihansker
Fjellvotter (ullvott med vindtett vott utenpå)
Dunjakke event tykk ullgenser/tykk fleece
Tynn genser/fleece
Longs og overdel
Longs og overdel skift
2 par sokker
2 par ullester
Headover
Gamasjer

Følg linken for å se gjennomgang av type påkledning vi liker å bruke på disse turene: https://fb.watch/jymeriIqBX/

Annet utstyr
Ryggsekk, stor dagstursekk, OBS ca 35-50 L
Sovepose, beregnet til innebruk og nødsituasjoner (bæres i dagstursekken)
Liggeunderlag (brukes til å sitte på i pauser og ved nødsituasjoner). Sitteplate er ikke nok.
Termos, 1 liter
Solbriller
Solkrem
Hodelykt
Fotoutstyr
Lett, vanntett pose/bag til utstyr du ikke bærer på ryggen

Toalettsaker
Håndkle
Sportstape
Det du må ha behov for

Hvis du liker å bære kan du vurdere
Tøfler til hytteliv
Lesestoff

Finnmarksvidda

Finnmarksvidda er Norges største vidde med et flateinnhold på mer enn 22 000 kvadratkilometer. Vidda ligger på 300 – 500 m.o.h, og aller høyest i sørvest rundt Bidjovaggi, omkring 700 m.o.h. Landskapet kan best beskrives som lavt bølgende, der fjellbjørkeskog og vierkratt gror i lavere områder, og naken vidde dominerer når en overstiger 350 meter. Det relativt flate landskapet gir grunne, gjerne fiskerike innsjøer og lav helning på elvene.

En skiller gjerne mellom øst- og vestvidda, med E45, riksveien mellom Alta og Kautokeino,  som naturlig delelinje. I noen tilfeller brukes også begrepet sør-vidda som da gjerne beskriver områdene sør for RV92, veien mellom Kautokeino og Karasjok. Lengst sørøst, helt ned mot finskegrensa, finner vi Øvre Anarjohka Nasjonalpark. I sørvestre del av Finnmarksvidda, på det som enda er Troms fylke, ligger Reisa nasjonalpark.

Kjølig

Temperaturen på Finnmarksvidda faller hver vinter ned mot -40 °C  og den offisielle rekorden lyder på -51,4 ºC. Januar og februar er kaldest, men også i mars er det ikke uvanlig at temperaturen faller ned mot minus 35 °C. Selv enkelte netter i april kan være kalde, ned mot minus 25 °C.

Kulden på Finnmarksvidda er imidlertid av det tørre slaget, og det oppleves derfor ikke så kaldt. En annen fordel med kulden er at det da som regel er relativt vindstille.

Rein og samer

Finnmarksvidda er stedet der samene driver med reindrift. Som nevnt tidligere er Finnmarksvidda et romslig sted. Reindrifta vinterstid foregår i all hovedsak på sør-vidda, helt ned mot finske-grensa – og til en viss grad i sør-vestre del, i områdene rundt Reisa Nasjonalpark. I disse områdene har reinen sine vinterbeite-områder. Fra april begynner reinen å trekke nordover. I løpet av drøye fjorten dager har en reinflokk transportert seg selv fra de sørlige deler av vidda, til kysten i nord, til sommerbeitet. I løpet av denne ferden fødes kalvene, gjerne i månedsskiftet april/mai. Reinen vil være på kysten frem til august, da starter vandringen sørover til vinterbeitet.

Hvis en ferdes på ski på Finnmarksvidda i april kan en være så heldig at en kommer tett på, og får oppleve en reinflokk på trekk, gjerne fulgt av samer på snøskuter med hunder som løper rundt flokken. Det er en majestetiske og uforglemmelig opplevelse. Ta imidlertid hensyn. Reinen, og særlig om det er simle med kalv, kan være lettskremt. I verste fall kan mora forlate kalven. Som skiløper er det lurt å vente til flokken har passert før du ferdes videre. Ofte vil reindriftssamen komme bortom å ta en prat om han/hun aner at det kan bli et for tett møte.

Nordlys

Nordlys er som kjent energi som frigjøres i det ladde partikler fra sola (solstorm) treffer partikler i atmosfæren, 80-500 km fra oss. Lyset som oppstår er synlig i de nordlige (og sørlige) delene av kloden. Finnmarksvidda ligger direkte under nordlysovalen, og er således et fantastisk sted for å se nordlyset, ikke minst fordi vidda så og si er fri for lysforurensning. Det må imidlertid være skyfritt, og ikke seinere enn midten av april. Etter 12-15. april er det for lyst til at nordlys vises.

Befolkning på vidda

Det er langt mellom folk på Finnmarksvidda. En finner noen små bygder med noen få hus og hytter langs veiene, og Kautokeino og Karasjok er de to dominerende tettstedene, begge med omlag 3 000 innbyggere. Samebygda Masi, omtrent midtveis mellom Alta og Kautokeino har omlag 300 innbyggere.

Fjellstuer

Statens Fjellstuer er tradisjonsrike losjihus som tilbyr enkel overnatting i hytter og gjestestuer med 2–6 køyer. Opprinnelig var de eid av Staten, men flere har i nyere tid blitt overdratt til private drivere. De har fastboende oppsittere og er utstyrt med servise, kjøkken- og sengetøy. Oppsitterne har ikke serveringsplikt, men de fleste har likevel matservering og/eller salg av hermetikk, margarin, mel og brød. Måltider og badstue må forhåndsbestilles, så også seng, særlig i de travleste periodene. Alle fjellstuer har telefon og er åpne hele året.

Fjellstuene i Finnmark ble bygd på slutten av 1800-tallet, og på det meste fantes 40 forskjellige Fjellstuer. Tidligere hadde staten også en del ødestuer (hvilestuer), som stod åpne. De var utstyrt med køyer, madrasser, hodeputer, kokeutstyr og bestikk, men ikke proviant. Den statlige driften av ødestuene er nedlagt, og mange av disse er brent ned eller svært forfalne.

Internett, telefon og strøm

Alle fjellstuene har strøm slik at lading av utstyr vil kunne foregå uten problemer. På Jotka Fjellstue er det god mobildekning, faktisk også 4G. På Ravnastua og Mollisjok er det ikke telefon-dekning. Ellers er det telefon-dekning på deler av vidda, særlig når en passerer en høyde i terrenget.

Alta Canyon regnes som Nord Europas største canyon der det massive elvegjelet skjærer seg drøye firehundre meter ned i Finnmarksvidda, og strekker seg 7,5 km mot sør/sørøst. Utsikten fra der vi står er formidabel, og vel verdt turen alene! Nederst i gjelet kan vi se den mektige Altaelva som bukter seg ned mot havet.

Dyreliv
Er vi heldige kan vi se ørn eller andre rovfugler som svever på oppadgående luftstrømmer, på evig jakt etter et bytte. Alta Canyon er hekkested for flere sjeldne rovfugler, inkludert både kongeørn, fjellvåk og flere falk-arter.

Canyonen har et rikt dyreliv og arter som rev og hare er vanlig. Jerv og gaupe streifer ofte forbi, og selv elgen synes dette er et lunt og hyggelig sted å være!

Fiske
På elva vil vi kunne se den lange, ranke Altaelva-båten, der en mann – en «staker» som det heter her – sitter foran og ror, og holder båten stabil i strømmen, og en fisker står bak i båten og fisker med stang. Fisket er strengt regulert og kun fluefiske er tillatt etter St. Hans.

Altaelva regnes som verdens beste elv for atlanterhavlaks, og ingen steder i verden er sjansen for å få en laks på ti kilo eller større, så store som her. Kanskje han lykkes!

Kultur og identitet
Altaelva er på mange måter nerven i Altasamfunnet. Mange Alta-familer er svært knyttet til elva, som brukes som utfarts- og rekreasjonssted, gjerne i elvebåt. Den årlige fiskekorttrekningen for lokale fiskere trekker tusenvis av interesserte fiskere. Kun omlag 800 får fiskekort. Resten må håpe på å få bli med et familiemedlem eller en kompis i den populære elva.

Fisket i elva regnes som svært lukrativt. Så også i tidligere tider da fisket i perioder var bortleid på utenlandske hender. Da var tjuvfiske blant lokalbefolkningen utbredt. Det ble sagt at fisken svømte opp Altaelva, og ned Tverrelvdalen, der den vanligste tjuvfiskerruta var.

Kraftproduksjon
Altaelva ble, etter kraftige demonstrasjoner, bygd ut på 80-tallet. Kraftverket ble satt i drift i 1987.

Demningen ligger omlag ti kilometer sør for der vi står, men den er skjult i terrenget og vi kan ikke se den. Strenge konsesjonsvilkår gjør at vi i dag, med unntak av veien opp fra Stilla i Tverrelvdalen, og selve demningen, ikke ser mange spor etter den massive utbyggingen.

Til tross for Staten påla kraftutbyggere svært strenge vilkår, har Altalaksen, særlig den som hører til i øvre deler av elva, måtte lide. Det jobbes iherdig for å bøte på dette.

Error: The map ID (6) does not exist

Det å arrangere skiturer i Finnmark er etterhvert blitt noe flere selskaper har begynt med.

Hvorfor skal en da dra på skitur i lag med Glød? (Andre selskap sine turer ser jo veldig like ut)

Vi ønsker ikke si noe om hvordan andre gjøre det, ei heller hvordan priser og lignende kan variere, men heller fokusere på hva vi synes er viktig:

Vi har arrangert skiturer på Finnmarksvidda siden 2005 noe som gjør at vi kjenner historien, folkene og landet.

Vi er lokalisert i Alta, på kanten av Finnmarksvidda. Således blir både guidene, utstyret, bikkjene og maten kortreist. Vi etterlater et minimalt avtrykk på miljøet.

Vi benytter polarhunder til å dra fellesutstyr i pulk. Det er både trivelig selskap og langt mer miljøvennlig enn f. eks snøskuter.

Maten som vi serverer – når vi ikke bor på Fjellstuene – produseres av kortreiste råvarer av høy kvalitet, av kokken vår. Måltidene pakkes sous vide og servers som kulinariske lekkerbiskner i teltet eller på Fjellstua underveis.

Hos oss kan du leie pulk, drag, sovepose, liggeunderlag, ski, sko og staver.

På alle våre turer er fellesutstyr som GPS, satellittelefon, kart, kompass, brennere, bensin, gryter og mat inkludert.

Alt utstyr vi benytter er velprøvd og av høy kvalitet.

Guidene er kunnskapsrike og har solid friluftskompetanse, med mange, lange turer på samvittigheten. Som for eksempel Anarjohka på tvers, Norge på langs og Spitsbergen på langs, og selvfølgelig utallige turer på kryss og tvers i hele Finnmarks og Troms.

Guidene elsker jobben sin, og de – og alle vi samarbeider med – har bærekraftige betingelser.