Natur
Naturen i Finnmark er variert. Fra lavt bølgende vidde i sør, via fjell og fjord i fjordstrøkene – til høye, alpine tinder i vest. Øyene på kysten lever sine egne liv – noen med skarpe tinder og isbreer, andre avrundede og lave i formen, som om de vil tekkes vær og vind.
Isen som dekte disse områdene for 10 000 år siden, har satt sine tydelige spor. Det åpne landskapet avslører gamle side- og endemorener, og en ser tydelig hvordan fjell er skurt ned og forvitret, der de enorme is-kreftene har beveget seg over terrenget.
Klima
Selv i dette enorme, arktiske landskapet trives både blomster og trær, og dyr og fugler. Og folk! Mye fordi golfstrømmen generøst deler sin varme langt inn i fjordene og sørger for lune lommer der selv den kaldeste vinternatt ikke blir så kald som den kunne blitt, uten den varme havstrømmen. Og på sommeren, under det evige lyset fra midnattsola, er dyre- og plantelivet hektisk. Mye skal rekkes, og mye skal leves før høsten og vinteren atter setter inn.
Temperaturene kan godt falle til under minus førti vinterstid på indre strøk, og opp i pluss tjuefem en fin sommerdag. Det er imidlertid ikke vanlig. Folk i denne landsdelen klager sjelden når kvikksølvet dropper, og er heller ikke kravstore til sommertemperaturene. De fleste synes femten pluss er kjempebra, og mange synes tjue er alt for varmt!
Og når vinterstormen herjer, med uvær og skredfare og stengte veier i dagevis, smiler de fleste i nord; “vi står han av”!
Nedbørsmessig er i hovesak innlandet tørrere enn kysten, men generelt må det understrekes at landsdelen er tørr. Som et eksempel så har Alta 400 mm nedbør årlig, noe som er mindre enn i deler av Sahara. Les mer om værstatistikk på yr.no.
Kultur og næring
I denne delen av landet bor både samer, kvener og nordmenn, og alle så gjestfrie og åpne at tilreisende undres om det er mulig. Her står jakt, fangst og høstekulturen fortsatt sterkt, og mange koser seg ute i naturen, på fiske i elv og vann, på snarefangst etter rype, på elgjakt, eller på bugnende multemyrer.
En del av Samene lever av tradisjonell reindrift og følger reinflokken ut på kysten på sommeren, og tilbake til de kalde og vær-stabile områdene sør i Finnmark, på vinteren. Kjøttet de produserer holder verdensklasse, og samenes egen sløyd – doudji – gir flotte bruks- og pyntegjenstander.
Landbruket, som i denne delen av verden må betegnes som arktisk, produserer både melk, kjøtt og endel potet. Bøndene selger stolt sine produkter, i større og større grad lokalt, til konsumenter som vet å sette pris på kortreist, lokalprodusert, høykvalitetsmat.
Gruvedrift og steinbrudd er en annen næring som har dype tradisjoner i nord, og så er det fortsatt i dag. Eksempler er skifernæringen i Alta, jernmalm-utvinning i Kirkenes – og snart også i Kvalsund, Nefelin på Stjernøya, Masi-kvartsitt på indre strøk, med flere.
Kystfiskeren lever i beste velgående, ja faktisk opplever en i dag en økende rekruttering til fiskeryrket. Fortsatt er den vårgytende torsken en svært viktig ressurs, men det er likevel inntoget av en relativt ny art, kongekrabben, som gjør at flere velger seg et yrke til havs.
Midnattsol og mørketid
Fra polarsirkelen og nordover kan en oppleve midnattsola. Ja, det betyr faktisk akkurat det som ligger i ordet – sola er over horisonten døgnet rundt, også ved midnatt. Jo lengre nordover en beveger seg, jo lengre tid vil det være midnattssol. For Alta-området (69,58 grader Nord) betyr dette midnattssol fra 19. mai til 21. juli. Men allerede en måned før og etter disse datoene er det knapt mørkt på natta.
Likeledes er det så at nord for polarsirkelen vil det være en tid på året da sola ikke er over horisonten. Jo lengre nord, jo lengre mørketid. For Alta-området betyr dette at sola er under horisonten fra 25. november til 17. januar. Det er likevel ikke mørkt døgnet rundt. Selv den aller mørkeste dagen, 22. desember, er det to-tre timer med dårlig dagslys midt på dagen. Denne perioden er det lurt å ha ei lykt i lomma, og de fleste har det!
Nordlys
Nordlys er kort fortalt ladde partikler fra sola som kolliderer med partikler i atmosfæren, 80 – 500 km fra oss. Når de kolliderer vil den utløste energien vises som lys. Dette er noe som skjer året rundt, men dette lyset, nordlyset, er kun synlig for oss når det er mørkt nok. For områdene i Troms og Finnmark betyr dette grovt at nordlys vil være synlig med det blotte øye fra omlag 1. september til 15. april.
Styrken på nordlysaktiviteten måles gjerne på en såkalt KP-skala, oppdelt fra 0-9. Siden våre områder ligger rett under nordlysovalen vil ikke det være behov for særlig kraftig nordlysaktivitet før det er synlig her. KP1 er ofte tilstrekkelig.
Fjellstuer
På enkelte av våre turer besøker vi, overnatter, spiser eller nyter ei god, varm badstue på en eller flere de tradisjonsrike losjihusene, Statens Fjellstuer.
Fjellstuene tilbyr enkel overnatting i hytter og gjestestuer som har rom med 2–6 køyer. De har fastboende oppsittere (verter) og er utstyrt med servise, kjøkken- og sengetøy. Oppsitterne har ikke serveringsplikt, men de fleste har likevel matservering og/eller salg av hermetikk, margarin, mel og brød. Måltider og badstue må forhåndsbestilles, så også seng, særlig i de travleste periodene. Alle fjellstuer har telefon og er åpne hele året.
Fjellstuene i Finnmark ble bygd på slutten av 1800-tallet, og på det meste fantes 40 forskjellige Fjellstuer. Tidligere hadde Staten også en del ødestuer (hvilestuer), som stod åpne. De var utstyrt med køyer, madrasser, hodeputer, kokeutstyr og bestikk, men ikke proviant. Den statlige driften av ødestuene er nedlagt, og mange av disse er brent ned eller svært forfalne.